Kurs og samlinger for våre lærlinger og medlemsbedrifter

Kurs og samlinger:

Yrkesfagskonferansen 2020

Tirsdag 4. februar 2020 kl. 09.00 – 15.00 på Clarion Hotel & Congress Trondheim, Brattøra

Påmeldingsfrist: Fredag 10. januar 2020 kl. 23.59

https://trondelag.pameldingssystem.no/yrkesfagkonferansen-3

Veilederkurs 2020, påmeldingen er nå åpnet:(samme kurs som ble kjørt høst 2019)

Onsdag 15 april 2020 på Tynset, Kompetansesentret(25 plasser)

Veilederkurs Tynset, klikk her

Torsdag 16 april 2020 på Røros, Storstuggu(25 plasser)

Veilederkurs Røros, klikk her 

Program og tider kommer senere. (Frist for påmelding 01.04.2020)

Førstehjelpskurs for førsteårslærlinger.

Onsdag 22 april, ta kontakt for påmelding.

Heder til Petter

Petter Aamo

Under en mottakelse på Slottet nylig fikk Petter Aamo hilse på kong Harald og dronning Sonja.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen. (Er bak betalingsmur)

Her mottar Petter kongens fortjenestemedalje

Vi i Fagopplæring i Fjellregionen gratulerer 🙂

I Tynset kommune arbeider det ei eventyrlysten jente som lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Hun heter Maria Elisabeth Aurora Herold Bothner, og hun er for tida i Freiburg i Tyskland og lærer mer om faget sitt der. Oppholdet er på tre og en halv måned, og det finansieres gjennom Erasmus+. Maria har gitt oss tillatelse til å legge ut to stemningsrapporter på hjemmesida vår:

Oppstarten i Freiburg.
Vi møttes ved flyplassen på søndag morgen. Vi var alle veldig spent! Men alt gikk veldig bra. Det var lite stress og vi kunne nyte turen. Da vi kom til Freiburg med taxi ble vi møtt av Markus og vi satte oss ned og spiste litt og fikk masse informasjon. Vi dro til mitt sted først. Jeg likte det med en gang. Det er moderne og rent, som jeg liker det. Ursula velkomment meg og viste oss rundt i huset. Jeg var veldig sjenert i begynnelsen og sa ikke mye. Jeg bor i tredje etasje aleine, med eget bad. Hennes sønn har rommet sitt i tredje også, men han bor ikke hjemme lengre.
Ursula viste meg rundt og forklarte regler. Det er så å si det samme som hjemme, så det blir ikke vanskelig å holde. Den første natten var litt rar… Alt var ukjent og jeg visste ikke helt hva jeg føler.
Neste dag skulle vi møte Heidrun i sentrum. Det var veldig godt å se de andre igjen! Heidrun viste oss til skolen og hjalp oss med å “sjekke inn”. Da alle hadde blitt registrert dro hun. Vi ble delt inn i to grupper. Olai, Yuweria og Julie fikk gå i samme klasse, og jeg fikk gå i en annen klasse. I begynnelsen syns jeg det var utrygt. Men nå er jeg veldig glad for det! For da har jeg ikke mulighet til å kommunisere på norsk eller bli distrahert av dem, og da lærer jeg mye bedre. Jeg er i en utrolig fin klasse! Miljøet er så godt, vi hjelper hverandre og ler mye sammen. Lærerne er også utrolig flinke. De lærer på en god måte, så man forstår. Og de snakker bare tysk i timen, og da lærer jeg masse! Tysken bare flyter inn, og ord jeg ikke trodde jeg kunne, bare kommer flytende. Det er så gøy og få utløp for kunnskap man ikke visste at man hadde.
Skolen begynner ni og slutter kvart over tolv, så vi har mye fritid. Den førte dagen gikk vi langs vannet og bare ble vant med alt, vi går også mye i sentrum, i alle butikkene og bare ble vant til å være i en sånn stor by. Med trikk, syklister og masse folk. I begynnelsen syns jeg det bare var forvirrende og jeg likte det ikke så mye, jeg savnet stillheten på landet. Freiburg er en veldig fin by! Men masse og se på, vakre hus, berg og natur. Man trenger ikke gå langt for å komme til nydelig natur.
Den første kvelden søkte jeg om å låne sykkel. Jeg og Olai dro samme kveld og hentet hver vår. Yuweria og Julie fikset sykkel dagen etterpå. Og den sykkelen har blitt godt brukt! Det har blitt litt knall og fall, men også utrolig fine turer ved drueåkrene, i sentrum og langs vannet. De første dagene syklet jeg til skolen, fordi jeg ikke skjønte meg på buss og trikk-tider. Men etter som jeg ble vant med alt, er det artig og avslappende og ta trikk. Og det er utrolig enkelt egentlig.

Vi finner på mye sammen! For uten at vi er sammen etter skolen og går i sentrum, spiser på restauranter, cafeer og utforsker, så har vi gått opp til et høyt tårn, dratt til svømmebasseng, botanisk hage, dratt med buss til Strasbourg. Vi er en veldig sammensveiset gjeng, og vi gleder oss hver dag til å se hverandre. Vi løfter hverandre opp og ler mye og har det veldig gøy sammen. Jeg er glad for at vi bare er fire, for da blir det så personlig og alle kjenner alle! Skolen arrangerer også aktiviteter som grilling, lasergame og bowling. Alle er ikke med på alt, men vi er med på det som interesserer oss.
Så alt i alt triver jeg veldig bra her. Jeg har sjelden hjemlengsel og koser meg på skolen, hjemme og ute med venner!

Forskjellen mellom Kita “Immergrün” og Skogstua Barnehage
I begynnelsen var det litt vanskelig å jobb i en ny barnehage. Jeg savner barna fra barnehagen i Norge, og det er vanskeligere enn man tror å bytte jobb. Men etter som jeg ble kjent med barna, voksne, rutiner og omgivelser ble det enklere. Jeg merket med en gang at barnehagen her er annerledes enn i Norge! Det var både negative og positive sider.
Det første jeg la merke til er at barna er veldig selvstendige. De voksne har bygd opp en veldig god tillit til barna. Når barna spør om å få gå inn eller ut og hente eller gjøre noe, spør de voksne hva det er de vil hente eller gjøre og så får barna/barnet gå på egen hånd og gjøre sitt. Og så kommer de tilbake når de er ferdige med det di skal gjøre. De eldste barna får også gå ut selv, uten voksne. Jeg snakket med en kollega og hun sa at det kommer an på barnet, hvor mye tillitt man har til den. Man prøver alltid skritt for skritt. Om barnet har lykkes med å gjøre en liten oppgave, så får den en større. Slik begynner de fra de er små. Men hvis et barn ikke har fullført oppgaven, begynner å tulle eller ikke gjør det den skal gjøre vet de voksne til neste gang hva barnet trenger å øve på og hvor mye det barnet klarer av å gjøre aleine uten tull.
Når det kommer til “observatører” eller “deltagende” så er det ganske likt mellom barnehagene. Noen voksne her, (flest menn) leker mye med barna. Leker sisten, spiller fotball og er med barna. Kvinnene er mer observatører og snakker. Det jeg stusser litt på er at de voksne ikke er så flinke til å se barn som er utenfor, leker aleine eller som gråter. Jeg har måtte gå flere ganger bort til barn, som ikke kjenner meg så godt, og trøste dem, fordi de voksne på deres avdeling ikke ser. I Norge er det veldig fokus på at alle barn skal ha det bra. Hvis et barn blir litt utestengt prøver vi voksne å få med det barnet i leken, eller så finner vi på noe selv med barnet. Noen er flinke på dette i Kita også.
Avdelingen jeg er på er ganske kreativ. Barna får lage drager, bøker, veve, tvinne, sy, lage papirfigurer og klippe. I Kita så får barna egen nål og tråd, ikke en stor en, som ikke har noe spiss, men en helt vanlig liten en. Barna får tre tråden gjennom hullet selv og syr i vei. Og mange av treåringene klarer dette. Flere barn fra barnehagen i Norge har vanskelig for å få til sånt, som å holde saksen riktig, stikke tråden i nålen (og hulle på nålen er mye større) og å skjønne hvordan man bretter ulike figurer. Detter er bare små ting selvfølgelig. Og Kita er også mer alternative enn barnehagen i Norge. Men jeg tror av vi i Norge kan bli flinkere til å stole på barna, ha troen på at de klarer det og gi dem litt mer utfordrende oppgaver, for det er jo sånn barna lærer.
Når det kommer til mat, syns jeg at vi i Norge er bedre på å gi barna sunnere mat, passe på at alle barna får nok i seg og at de er mette. I Kita serveres frokosten fra klokken åtte til halv elleve. Det er en voksnen som smører på noen brødskiver med enten ost, kremost, smøt eller syltetøy. Og hver skive blir delt inn i mindre biter. Det serveres også melk, yoghurt, müsli og cornflakes + frukt. Barna kan gå og forsyne seg selv når de måtte ønske, og det de sitter gjenre aleine der. Jeg sitter ofte med barna når de spiser og det er ikke mye noen får i seg. Noen går hele formiddagen med bare en eplebit i magen eller en kvart brødskive (barna spiser som oftest ikke frokost hjemme). I Norge husker jeg at frokosten er fra åtte til halv ni. Da sitter alle barna sammen og spiser litt brød fra matpakken sin. Vi voksne sitter med dem og passer på at de får litt i seg. Til lunsj/middag får barna varm mat. Ofte pasta med noe saus og grønnsaker. Det kan også være potetgrateng, pannekaker, supper, kjøttsaus og lignende, og alltid med dessert som frukt, kake og suffléer. Det sitter en voksen ved hvert bort, bordene er små og tilpasset barna og avdelingen er delt opp i tre bordgrupper, de voksne deler opp porsjoner og det skal være ro rundt bordet, helst stille. I Norge er det oftest brødmåltid og de voksne sitter og spiser med barna. Bordene er normalt høye og avdelingen er delt på to bord. Barna får snakke som de vil med normalt volum, og smører på selv (kommer an på om det er små eller store avdeling).
Det er spennende og veldig lærerikt å være på en annen barnehage. Men jeg blir mer sliten av å jobbe på Kita, på grunn av språket. Jeg snakker tysk med barna og kollegaer og det er ikke alltid like lett. Jeg blir veldig sliten i hodet. Jeg har for eksempler vanskelig for å fikse opp i en krangel mellom barn, lese bok eller forklare kompliserte ting, fordi jeg har ikke helt ordforrådet til det. Noe som er veldig frustrerende. I Norge likte jeg så godt å lese bok for barna, det er så koselig, men her forstår jeg ikke alt jeg leser og det er litt rart, og jeg uttaler ordene feil også.