Reisebrev fra Derry

Jeg er for tiden på utveksling i Derry i Nord-Irland, gjennom ERASMUS+. Frem til desember jobber jeg i Blighs Lane Nursery School, en pre-school for barn på 3-4 år. Jeg bor sammen med andre utvekslingsstudenter fra ulike land, og på fritiden har jeg rukket å oppleve både Castlerock, Belfast og sightseeing i Derry – men hoveddelen av hverdagen min foregår i barnehagen.

Første møte med Blighs Lane Nursery School

Allerede første dag skjønte jeg at dette ikke er en barnehage slik jeg kjenner den hjemmefra. Skolen er delt i to klasserom med 26 barn i hvert. Jeg ble plassert i Sunflower Room, som altså har 26 barn og fem voksne. Og her er det veldig tydelig hvem som gjør hva:

• Mrs. O’Doherty er hovedlærer og «sjefen» i rommet. Hun leder undervisning, lesestunder og sang, og hun blir igjen etter at barna er hentet for å skrive rapporter og klargjøre neste dag.
• Miss Mc Gilloway er også lærer, men har et annet type ansvar: hun bestemmer alt som har med klasserommet å gjøre. Hun setter ut aktivitetene, velger hvilke leker som skal være tilgjengelige, og har stålkontroll på hver eneste centimeter av rommet. Det er rett og slett hun som setter scenen for barnas dag.
• Mrs. Toland og Miss Morrow er assistenter som følger hvert sitt barn tett gjennom hele dagen. Begge barna har behov for ekstra oppfølging, men det er ikke alltid fordi det foreligger en diagnose – ofte handler det like mye om at barna oppleves som urolige eller utfordrende.
• I tillegg er Miss Cooke innom noen dager, og da hjelper hun til der det trengs.

Dette tydelige hierarkiet er en stor kontrast til Norge, hvor vi ofte samarbeider mer fleksibelt og deler ansvar for både rom, aktiviteter og oppgaver. Her er rollene mer låst – og alle følger dem.

Innkjøringsperioden

Da jeg begynte, var barna fortsatt i innkjøringsperioden. Hvert år er det helt nye kull, og barna går her bare i ett år. Derfor starter alt fra scratch hver høst. Barna kom i to puljer – én gruppe på morgenen, og en annen på formiddagen. For meg var det en fin måte å lære navn og ansikter på, men jeg la raskt merke til at strukturen er mye strammere enn hjemme.

Nå begynner hverdagen å sitte

Nå er dagene mer på plass, og ser slik ut:

Klokka 08.45 står barna i kø ute i gangen sammen med foreldrene sine, og ingen får gå inn før døra låses opp. Har foreldrene tidlig jobb, kan barna komme til «Breakfast Club» fra 08.15, men også de blir sendt inn på klasserommene når tiden er inne.

Når barna kommer inn, stiller de seg i kø, får utdelt en pin med navnet sitt og henter hvert sitt symbol for å henge på tavla. Dette er en del av systemet for at barna skal huske plassen sin og følge rutiner. Deretter starter leken inne på klasserommet. Jeg skriver «lek», men egentlig er det mer læringsaktiviteter: bord med tall, mønstre og språkoppgaver. Det lille hjørnet med lekekjøkken er det nærmeste vi kommer rollelek.

Rundt halv ti er det tid for «The Daily Mile». Da stiller alle seg opp, og hele barneflokken – med voksne på slep – går en runde ute i skolegården. Så er det rett inn igjen, tilbake til bordene. Jeg får som regel min «tea break» rundt klokka ti – ti minutter pause, som smaker ekstra godt her.

Klokka elleve samles barna med Mrs. O’Doherty på leserommet. Hun leser for dem og synger, mens vi andre rydder klasserommet.

En dag hadde vi besøk av en musiker til sangstund, og da fikk jeg virkelig oppleve hvor stramt ting kan være her. Barna måtte sitte på en stor rund matte med beina i kryss, føttene plassert helt riktig. Om noen beveget seg, tok det bare sekunder før en voksen var der og ordnet opp. Og brøt et barn reglene mer enn én gang, var konsekvensen klar: de mistet uteleken etterpå og måtte sitte igjen inne. Det gjorde sterkt inntrykk på meg – vi snakker tross alt om tre- og fireåringer.

Etterpå går barna ut og leker til rundt ti på tolv. Også her er det mer styring enn jeg er vant til – for eksempel på klatrestativet, der barna får instruksjoner om akkurat hvor de skal sette hender og føtter. Prøver de en egen måte, blir de tatt ned.

Klokka tolv er det middag, eller lunsj som vi ville sagt. Her får alle barna et varmt måltid, og så dessert. Under måltidet blir forskjellene i roller veldig tydelige: Mrs. O’Doherty og Miss Mc Gilloway har hvert sitt bord de har ansvar for. Det er deres oppgave å sørge for ro og orden ved «sitt» bord, og det er ikke snakk om å flytte seg eller hjelpe hverandre på tvers – alle har sine faste roller.

Barna blir hentet 13.15, og dagen er over for dem. Assistentene slutter da, mens lærerne blir igjen for å skrive rapporter og klargjøre klasserommet til neste dag. Jeg hjelper til en stund, men får som regel gå rundt klokka to.

Kontraster og tanker

Det som slår meg mest, er fokuset på oppførsel og kontroll. Hele 26 barn er samlet i samme rom, og det blir naturligvis mye lyd. Men samtidig er de voksne svært strenge på både støynivå og hvordan barna oppfører seg. Selv små overtredelser får raskt konsekvenser. Et barn som snakker på feil tidspunkt, reiser seg uten lov eller «gjør noe de ikke skal», blir satt på en stol og må sitte der uten å gjøre noe, helt til en voksen gir beskjed om noe annet.

Jeg har bare vært her noen uker, men har allerede lært masse. Det er annerledes, strengt og strukturert – og til tider ganske utfordrende å være vitne til. Samtidig er det lærerikt å se hvordan ting gjøres i en annen kultur. Jeg gleder meg til å ta med erfaringene hjem, og håper dette kan gi et lite innblikk i hvordan hverdagen i en barnehage i Nord-Irland kan se ut.